(En tidligere versjon av denne artikkelen er blant våre mest leste, og jeg får stadig spørsmål om hva et domenenavn er verdt. Her handler det om hvordan dere velger et navn som fungerer for bedriften.)
Prøv å si domenenavnet til en som ikke kjenner bedriften. Be personen skrive det ned uten å se navnet først. Må dere forklare bindestrek, dobbeltkonsonant eller en kreativ stavemåte, har dere allerede lært noe viktig.
Da jeg lette etter navn til Nard, var en kort adresse med .no en del av vurderingen. Navnet lå nær «nerd», og nard er også navnet på en plante. Kombinasjonen ga oss noe å arbeide med. Et navn trenger ikke forklare hele forretningen, men det må fungere i hverdagen.
1. Gjør navnet lett å bruke
Kort er praktisk, men forståelig er viktigere. En samling bokstaver som ingen husker, blir ikke god fordi den er kort. Se på hvordan adressen fungerer i en e-postsignatur, på en presentasjon og når dere sier den høyt.
Vurder også hva som skjer når ordene settes sammen uten mellomrom. Uventede lesemåter blir fort mer minneverdige enn dere hadde tenkt.
2. La navnet tåle at bedriften utvikler seg
Et navn som beskriver én tjeneste eller ett sted, kan være presist i starten. Det kan bli trangt hvis dere utvider tilbudet eller flytter. Spør om adressen fortsatt vil passe dersom dere gjør det dere planlegger eller vurderer å gjøre de neste årene.
Det betyr ikke at alle skal velge et abstrakt navn. En lokal bedrift kan ha god nytte av en tydelig lokal adresse. Poenget er å velge begrensningen bevisst.
3. Undersøk mer enn om adressen er ledig
Et domene kan være tilgjengelig selv om navnet ligner en konkurrent eller skaper en rettighetskonflikt. Søk etter navnet, se på lignende stavemåter, og undersøk foretaksnavn og varemerker før dere investerer i profil og nettside.
Norid viser til Navnesøk som et sted å undersøke domenenavn, foretaksnavn og varemerker samlet. En slik sjekk er et godt utgangspunkt. Ved tvil om retten til et navn bør dere få spørsmålet avklart før lansering.
4. Vurder norske tegn ut fra faktisk bruk
Æ, ø og å kan brukes i norske domenenavn. Utfordringen er blant annet kompatibilitet i e-postprogrammer og at utenlandske brukere kan ha andre tastaturer. Norid anbefaler å vurdere en variant uten særnorske tegn. Se Norids veiledning om domenenavn.
Test derfor adressen slik dere faktisk skal bruke den. Hvis dere registrerer flere varianter, velg én hovedadresse og la de andre føre dit. Da slipper kundene å lure på om de har havnet hos riktig bedrift.
5. Velg endelse med kundene i tankene
For en virksomhet som først og fremst henvender seg til Norge, er .no et naturlig alternativ å undersøke. Arbeider dere internasjonalt, må dere også vurdere hvordan navnet og endelsen oppfattes i markedene dere skal inn i.
Ikke kjøp et helt lager med adresser bare fordi de er ledige. Prioriter hovedadressen og de variantene som faktisk kan forebygge forveksling.
6. Sørg for at bedriften har kontroll
Avklar hvem som står som abonnent, hvem som har tilgang til administrasjonen, og hvor varsel om fornyelse havner. Opplysningene må følge bedriften også når en ansatt slutter eller dere bytter byrå.
Legg fornyelse og tilgang inn i de vanlige rutinene deres. Domenet er adressen både kunder og samarbeidspartnere lærer seg. Det er en unødvendig dyr ting å miste oversikten over.
Når de praktiske sjekkene er gjort, kan dere velge med litt mer magefølelse. Det er lov å like navnet også.