En prosent i overskriften kan gi en sak oppmerksomhet. Den kan også gi dere et forklaringsproblem hvis noen spør hva dere egentlig har målt.
Begynn med spørsmålet dere vil undersøke. Blir det vanskeligere å rekruttere i bransjen? Etableres det flere bedrifter lokalt? Har kostnadene kundene møter, endret seg? Når spørsmålet er presist, blir det lettere å finne tall som faktisk kan besvare det. Vinklingene nedenfor er forslag til saker dere kan undersøke. La funnene avgjøre konklusjonen.
1. SSB: Samfunn, befolkning og næringsliv
I Statistikkbanken hos SSB kan dere undersøke blant annet befolkning, sysselsetting og næringsliv, og sammenligne utviklingen mellom steder og over tid. Bredden gjør SSB særlig nyttig når dere vil sette en lokal erfaring inn i en større sammenheng.
B2B-vinkel: «Hvem overtar når de erfarne fagfolkene går av?» Et HR-konsulentselskap kan undersøke alderssammensetningen i en bransje og intervjue arbeidsgivere om rekruttering og kunnskapsoverføring. Alderstallene gir inngangen; intervjuene viser hvilken kompetanse bedriftene må ta vare på.
2. Brønnøysundregistrene: Opplysninger om virksomheter
Brønnøysundregistrene gir tilgang til registrerte virksomhetsopplysninger og kunngjøringer om blant annet fusjoner og konkurser. Her kan dere finne konkrete selskapsendringer å undersøke nærmere. Bruk organisasjonsnummer til å identifisere selskapet, og skill det fra et eventuelt konsern.
B2B-vinkel: En ERP-leverandør kan ta utgangspunkt i registrerte fusjoner og lage en sak om hva som må avklares når to selskaper skal samle økonomisystemene. Registeret dokumenterer selskapsendringen; intervjuer må avklare de faktiske systembehovene.
3. NAV: Arbeidsmarkedet
NAVs hovedtall om arbeidsmarkedet gir blant annet tall om registrerte arbeidssøkere og ledige stillinger. Les definisjonene og merknadene om brudd i seriene. Registrert ledighet og andre mål på arbeidsledighet kan beskrive ulike utvalg.
B2B-vinkel: «Hvor øker etterspørselen etter fagfolkene våre?» Et bemanningsselskap kan sammenligne tilgangen på utlyste stillinger innen relevante yrker i ulike regioner. Intervjuer med arbeidsgivere kan belyse om dette skyldes vekst, utskiftning eller sesong. Saken kan hjelpe kunder å planlegge bemanningen tidligere.
4. Norges Bank: Renter og valutakurser
Hos Norges Bank finner dere blant annet historiske renter og valutakurser. Det gjør det mulig å vise hvordan økonomiske rammebetingelser påvirker et konkret budsjett. Oppgi om dere bruker kursen på en bestemt dag eller et gjennomsnitt for perioden.
B2B-vinkel: En leverandør av innkjøps- eller økonomitjenester kan vise hvordan valutabevegelser påvirker kostnaden ved programvareavtaler i dollar. Bruk et tydelig merket regneeksempel med oppgitt periode og kursgrunnlag, og forklar hva økonomisjefen bør ha oversikt over.
5. Finans Norge: Finansnæringen
Finans Norges tall og fakta dekker blant annet bank, forsikring og pensjon. Tall om skader og erstatninger kan gi konkrete innganger til saker om forebygging. Kontroller hvilke forsikringer og kundetyper statistikken omfatter.
B2B-vinkel: «Hva koster vannskadene vi oppdager for sent?» En leverandør av lekkasjesensorer kan bruke skadestatistikk som bakgrunn og intervjue eiendomsforvaltere om varsling og tilsyn. Bruk tall for relevante bygningstyper; besparelsen ved sensorer må dokumenteres separat.
6. Eiendom Norge: Boligmarkedet
Boligprisstatistikken fra Eiendom Norge viser utviklingen i boligmarkedet og forskjeller mellom områder. Det kan være relevant også for arbeidsgivere som vil rekruttere fra andre deler av landet. Sammenlign samme periode og sammenlignbare boligtyper.
B2B-vinkel: Et selskap som vil rekruttere utviklere til et kontor utenfor de største byene, kan bruke lokale boligpriser i en sak om hva det innebærer å flytte dit. Kombiner sammenligningen med et medarbeiderintervju om hverdagen, og oppgi boligtype og periode.
7. Statens vegvesen: Trafikk
Trafikkdata fra Statens vegvesen gir innsikt i trafikken på deler av vei- og ferjenettet. Målinger kan brukes til å undersøke hvor og når trafikken varierer. Velg målepunkter som faktisk belyser strekningen dere skriver om.
B2B-vinkel: «Kan vi levere varene på et bedre tidspunkt?» En logistikkrådgiver kan sammenholde trafikkmålinger ved et industriområde med kundenes egne leveringstider. Da kan saken undersøke mulige endringer i leveringsvinduene. Reisetid og forsinkelser må måles særskilt hvis dere vil beregne en besparelse.
Bruken av egne produkter og tjenester kan gi historier dere er alene om å kunne fortelle.
8. NHO: Kommune-NM
NHOs Kommune-NM samler indikatorer for blant annet næringsliv, arbeidsmarked og kompetanse. Se på indikatorene bak plasseringen. En samlet rangering avgjør ikke hvor det passer best å etablere akkurat deres virksomhet.
B2B-vinkel: Et næringseiendomsselskap kan undersøke kompetanse og arbeidsmarked i kommuner der det tilbyr kontorlokaler. En sak om hva bedrifter bør vurdere før de flytter, blir mer nyttig når den viser konkrete forhold ved arbeidsmarkedet fremfor bare å skryte av adressen.
9. FINN: Stillingsmarked og kandidater
FINNs innsikt om jobbmarkedet omfatter rapporter om stillingsmarkedet på plattformen. Historiske rapporter gjør det mulig å undersøke utviklingen over tid. Dette er særlig nyttig for rekruttering og employer branding, med FINNs eget marked som avgrensning.
B2B-vinkel: Et employer branding-byrå kan sammenholde utlyste stillinger på FINN med SSBs sysselsettingstall i samme region. Hvor stor er den synlige rekrutteringsaktiviteten sett opp mot arbeidsmarkedets størrelse? Bruk sammenlignbare perioder og tell stillinger, ikke bare annonser. Kandidatintervjuer kan gi ideer til hva arbeidsgivere bør fremheve for å bli valgt.
10. Digdir og DFØ: Digitalisering og offentlige innkjøp
Digdirs statistikk viser bruk av digitale fellesløsninger. Hos DFØ finner dere tall og analyser om offentlige innkjøp. Sammen gir disse kildene flere innganger for leverandører som arbeider med digitalisering i offentlig sektor.
B2B-vinkel: «Hva må fungere når stadig flere bruker den digitale tjenesten?» Et IT-konsulentselskap kan bruke Digdirs bruksstatistikk som bakgrunn for intervjuer om drift og integrasjoner. DFØs analyser av klima- og miljøhensyn i innkjøp kan gi en annen sak: hvordan leverandører dokumenterer miljøegenskapene ved produktene de tilbyr.
11. Proff: Selskaper og regnskap
Proff gjør selskapsopplysninger og regnskapsdata tilgjengelige for sammenligning. Segmenteringsverktøyet kan være nyttig for å finne et utvalg bedrifter. Kontroller tilgang og vilkår for uttrekk; ikke forutsett at alle funksjoner og data er gratis.
B2B-vinkel: «Hvordan går det med butikkene ved svenskegrensen?» Et regnskapsbyrå med varehandel som spesialfelt kan sammenligne omsetning og driftsmarginer i et avgrenset utvalg over flere år. Kombiner med valutakurser og intervjuer om innkjøp og prising. Det kan gi en konkret sak om lønnsomhet, men valutakursen er bare én mulig forklaring.
12. Euronext Oslo Børs: Noterte selskaper og markedsdata
Euronexts Oslo-sider gir innganger til kurser, indekser og selskapsmeldinger. For innhold om bedriftenes drift kan meldingene og rapportene de lenker til, være mer nyttige enn daglige kursbevegelser.
B2B-vinkel: «Hvordan forklarer selskapene valutarisikoen sin?» En leverandør av økonomi- og rapporteringstjenester kan sammenligne omtalen av valutarisiko i årsrapportene til et utvalg eksportbedrifter. En fagperson kan forklare hvilke opplysninger økonomiavdelingen trenger for å gi ledelsen et brukbart beslutningsgrunnlag.
13. DN Gaselle: Vekstbedrifter
DNs gaselleoversikt kan hjelpe dere å finne vekstbedrifter å undersøke og intervjue. Kontroller kriteriene for den aktuelle årgangen. Listen er et utvalg bedrifter som oppfyller bestemte krav, ikke et fullstendig mål på gründeraktivitet eller jobbskaping.
B2B-vinkel: «Hva måtte endres i salgsarbeidet da bedriften vokste?» En CRM-leverandør kan intervjue flere gasellebedrifter om hvordan de organiserte kundeoppfølgingen under veksten. Undersøk hva som fungerte og hva de endret, uten å forutsette at alle trengte et nytt CRM-system.
14. IMDi: Kompetanse, arbeid og inkludering
IMDis statistikk og nøkkeltall gir innganger til blant annet utdanning, arbeid og integrering. Les hvordan grupper og indikatorer er definert. Gruppestatistikk forteller ikke hva en enkelt kandidat kan eller trenger.
B2B-vinkel: Et rekrutterings- eller opplæringsselskap kan undersøke sammenhengen mellom utdanning og deltakelse i arbeidslivet, og lage en sak om kompetanse arbeidsgivere kan overse. Kombiner tallene med intervjuer om godkjenning av utdanning, språkopplæring og rekrutteringspraksis. Det kan også gi en arbeidsgiver en konkret inngang til å vise hvordan den selv arbeider med inkludering.
Se også på tallene dere sitter på selv
Bruken av egne produkter og tjenester kan gi historier dere er alene om å kunne fortelle. En leverandør av regnskapsprogramvare kan for eksempel undersøke hvor lang tid kundene bruker på å få fakturaene betalt, og om utviklingen varierer mellom bransjer. Et slikt funn kan gi grunnlag for en sak om likviditet og betalingsrutiner.
Beskriv hvilke kunder analysen omfatter, og om utvalget har endret seg. Avklar hva dere kan dele før arbeidet starter, og bruk et aggregert datagrunnlag som ivaretar kunder og fortrolige opplysninger. En undersøkelse blant kundene kan utdype funnet, så lenge spørsmål, utvalg og svarprosent gjør det tydelig hva svarene sier noe om.
Kombiner kilder for å undersøke et bedre spørsmål
Utvikler betalingsproblemer seg i takt med gjelden? En rådgiver innen kreditt eller inkasso kan undersøke gjeldsutviklingen hos SSB sammen med relevant inkassostatistikk fra Finans Norge. Avgrens begge til samme type kunder og sammenlignbare perioder. Seriene kan gi grunnlag for spørsmål og intervjuer, men viser ikke i seg selv hvorfor noen får betalingsproblemer.
Slike sammenstillinger kan gi både fagartikler og tips til redaksjoner. Poenget er å finne en utvikling som angår flere enn egen bedrift, og kunne vise hvordan dere har undersøkt den.
Gjør tallene etterprøvbare
Før publisering bør dere kunne svare på fem spørsmål:
- Hva telles, og hvem eller hva er utenfor utvalget?
- Hvilken periode og geografi gjelder tallene?
- Er definisjonene like i periodene dere sammenligner?
- Beskriver dere antall, andel eller endring, og bruker dere riktig nevner?
- Kan en leser finne igjen beregningen fra kildehenvisningen?
Vær særlig oppmerksom på forskjellen mellom prosent og prosentpoeng. En økning fra 10 til 12 prosent er to prosentpoeng, og en relativ økning på 20 prosent. Begge beskrivelser kan være riktige, men de forteller leseren ulike ting.
Bruk fagfolk til å forstå funnet
Når dere har funnet et interessant mønster, la en fagperson forsøke å forklare det. Be også om mulige alternative forklaringer. En endring i tallene kan skyldes nye definisjoner, et uvanlig sammenligningsår eller en endring i hvem som er med i utvalget.
AI kan hjelpe dere å formulere spørsmål og arbeide med et kontrollert datasett. Tall, lenker og beregninger må likevel kontrolleres mot kilden. Lagre uttrekket dere brukte sammen med artikkelen. Da kan dere svare når noen vil vite hvor konklusjonen kommer fra.
Det er ofte i denne kontrollen dere finner den beste saken. Kanskje viser tallene noe annet enn dere trodde da dere begynte.